After the performance Bli Arne Næss the production team began to discuss the possibility of applying the philosophy of Næss in a different setting from Hallingskarvet. Næss always refered to his philosophy as site- specific, calling it Økosofi T; T being short for Tvergastein. When Uhlbors was invited to the Theatre festival in Fjaler the team decided to try to create an Økosofi F.

They moved into a house and began to decorate it according to their needs but realized very soon that their project had a potential to become problematic. What if the surrounding society would begin to think of them as sect members? It was decided that the best way to deal with this was to really become a sect. This way any risks that the project might carry had already been materialized. The decision put the various sect members at ease and allowed them to lay their critical thinking aside. They began to concentrate on the exploration of a Deep ecological life style.

The festival participants were invited to visit the sect and to interact with it. The activities of the sect involved trying to live off whatever was available in the area and to relate to nature in accordance with Deep ecological principles, but also to make Deep ecological philosophy availabe through a series of art works, materialized in the vicinity.

They arranged, among other things, an excursion to Engebøfjellet where the company Nordic Mining had just been granted excavation rights in order to search for Rutil. NM was planning to dump the waste from this exploitation directly into the sensitive, and protected, Førdrefjord. The sect made a documentary film about their expedition and presented it in the house as a part of a larger discussion about the strained relationship between everyday political concerns and long term environmental perspectives.

Every evening sect members also performed a ritual in the attic of the building. During this ritual different spiritual traditions such as spiritism, shamanism and oracle cults were investigated. Deep ecology teaches us that if we wish to interact with the rest of the planet in a more sustainable way we must begin with the expansion of our empathy. This involves empathy towards all living things but also those things we normally think of as ”dead”. To what extent are we able to feel empathy towards a mountain? When the sect began to look at these issues it soon became clear that any preconcieved notions about a possible border between an imaginable realm of the living and a realm of the dead is entirely arbitrary, and environmentally unsound.

 

Participants:

Director Ludvig Uhlbors

Actors Arturo Tovar, Kjersti Aas Stenby

Set design & costume Kristine Gjems

Sound design Alexander Rishaug

Visual artists Hanna Sjöstrand, Kjersti Vetterstad

Performance artist Ann Cecilie Lie

Architect and designer of perma culture Kristin Astrup Aas

Time med ett tre, participants Hanna Sjöstrand, Benway and Irpa Uhlbors

 

Text from catalog (in Norwegian):

”Inbjudan till time hos Klokkergårdens bøketre, Fagus Sylvatica 

På Klokkergårdens tun står en stor bøk. Under festivalen kan du bestille time hos treet mellom klokken ti og tolv. Den besøkende tilbys en unik opplevelse i et bort- gjemt miljø, der dukan utveksle erfaring med treet i 20 minutter. 

Litt om trær generelt og om Klokkergårdens bøk spesielt.
Trær er nært knyttet til mennesker, ikke minst fordi vi er avhengige av fotosyntesens oksygenproduksjon. De spiller også en sentral rolle i våre mytologiske historier. I den eldre Edda ble de første menneskene, Ask og Embla, laget av trær. Ved Yggdrasils
og Mimers trær samlet gudene seg hver dag til ting. Trær er nevnt i både gresk og egyptisk mytologi. I Bibelens paradis finner vi kunnskapens tre og livets tre. Treets mytiske betydning for menneskene var så stor at Karl den Storeforbød folk å dyrke og ofre til det, og på et kirkemøte i Trier i 1227 ble det beordret at man ikke lenger kunne tilbe trær og vann. Men trærne har aldri sluttet å engasjere oss. 

På 1800-tallet i Tyskland trodde man at babyer ble plukket ut av hule bøkestam-
mer, i motsetning til å bli levert av storken. Sevjen ble brukt til å behandle eksem og psoriasis. Man la grøt av bladene på sår for å at de skulle gro fortere, og man puttet blader i madrassene for å raske helbredelsesprosessen. Man brukte også bøken til å behandle feber. I aromaterapi hjelper essensen av bøk til å styrke selvtillit og håp, og i blomstermedisin gir det sympati og toleranse. Dersom du skjærer inn ditt ønske i en bøkepinne og graver den ned, vil ønsket ditt bli oppfylt – dersom skjebnen vil ha det slik. 

På slutten av 1800-tallet begynte man å plassere tuntrær på gårdene. Men bøken vokser egentlig helst i sterke sosiale nettverk. I kollektivet skapes et økosystem som regulerer ekstrem varme og kulde. Det lagrer vann, skaper fuktig luft og gir beskyt- telse mot sterke vinder. Studier av urørt bøkeskog viser at trærne synkroniserer seg slik at alle trær, uansett vekstgrunnlag, produserer like mye sukker per blad. Trærnes røtter deler nemlig på næringen med alle i gruppen. De kan også ta vare på avdøde kamerater. Det finnes eksempel på bøketrær som har holdt en 500 år gammel stubbe i live ved å fortsette å sende den næring. 

Trærs røtter har en struktur som ligner vår hjerne. Roten fanger impulser fra miljøet. Hvis den møter hindringer (gift, steiner, for mye fuktighet), gir den beskjed til vekst- sonen som endrer retning. Forskere har registrert at planter banker på bakken med
en frekvens på 220 hertz, og hvordan andre planter reagerer på denne lyden. Trær advarer også om angrep via luktstoffer. På denne måten får omliggende trær raskt mulighet til å forberede passende forsvar. Når et tre er skadet, sender det ut elektriske signaler som ligner menneskekroppens nervesystem. I en beplantet skog blir røttene ofte skadet, noe som gjør det nesten umulig for trærne å danne nettverk. Selv om trærne står side om side, lever de som ensomme trær og har det spesielt vanskelig. De dør også mye tidligere. 

Klokkergårdens bøk går nå igjennom en foryngelsesprosess. Gamle grener i kronen fjernes for å gi plass til nye friske. Det må være symmetri mellom røttene og kronen for at treet skal ha det bra, så foryngelsen må gjøres sakte. For omtrent fem år siden begynte den første tynningen. Når hun har justert sine røtter til dette nye forholdet, kan hun få neste inngrep. Forhistorien er at for noen år siden slo en ung lønn rot nær bøken. Denne vokste raskt og var i ferd med å omringe henne slik at de to trærnes kroner måtte konkurrere om plassen. Bøkens grener måtte vike, og som en kon- sekvens ble kronen asymmetrisk. For et tre utgjør en slik asymmetri en risiko fordi treet er avhengig av å være sterkt overalt for å kunne distribuere de enorme kreftene som oppstår i kraftig vind. Den unge lønnen ble derfor saget ned, og for noen år siden ble også roten fjernet. 

Nå du møter henne nå forbereder hun seg på vinterpause. Når vinteren kommer, vil det ikke være noe vann i stammen, ellers risikerer stammen å sprekke. Uten vann kan treet ikke arbeide, så i stedet samler hun energi før hvileperioden. Reserver fra blad- ene returneres til stammen og røttene. Det grønne klorofyllet nedbrytes for å kunne føres ut til nytt løvverk neste vår. Derfor blir bladene røde, og så brune. Bladene sitter igjen på treet hele vinteren. 

En sunn bøk kan bli opptil 400 år gammel, og den vil bruke ytterligere 100 år på å dø. Bøken på Klokkergården stod her da furuskogen på fjellet ble plantet og hun står her nå når skogen på fjellet holder på å dø. Hun sto på tunet under første og andre verdenskrig, og da fjernsynet kom. Hun har hørt mobiltelefonens inntreden i våre liv. Hun har båret klatrende barn i generasjoner og hørt på deres hemmeligheter. Hun lever gjennom og med de klimaforandringene vi alle møter. 

Slå deg ned og del treets vidunderlige fortelling om livet som tre, om oss mennesker, om langsomhetens edla kunst og om betydningen av stillhet.” 

Hanna Sjöstrand, Fjaler 2017

Session with Bøken
Morning swim
Morning swim
The mountain and the fjord
The making of deep eco-booze
Last scen of the performance